Sørlandsgaloppen 2007 ble i år igjen en svært positiv opplevelse, tross regnet…. Regn og fuktig vær har jo sine positive sider det også. En dårlig trent halvgammel o-løper med litt redusert syn til å lese kart, kan f.eks. bruke regn og dugg på brillene som unnskyldning for manglende resultater. Det var episoder under årets gallopp som tydelig gav beskjed om at o-løp for folk med lesebriller bør være en innendørsidrett….
I regnværet på mandagen traff jeg på Irene K. ute på 4.post. Da var synet mitt kraftig redusert slik at jeg kun så noen utflytende fargeklatter på kartet, og terrenget var ikke stort bedre. Jammen godt jeg traff på Irene tenkte jeg…Men hun hadde mistet den ene linsen sin, så hun så vel ikke stort mer hun heller. Så med sånn ca ett og etthalvt øye tilsammen vandret vi rundt i skogen på jakt etter de hvite og oransje flaggene. Det tok si tid kan man si…men moro hadde vi det.
Torsdagen ble verre…
Da hadde jeg bommet på 1. og 2. post, og bestemte meg for å konsentrere meg skikkelig om kartet. Jeg luntra bortover en sti, temmelig sikker på hvor jeg var. Å lese kart mens jeg er i bevegelse sliter jeg med, men jeg prøvde litt siden stien var ganske grei. Det skulle jeg ikke gjort.. Jeg hadde ikke kastet særlig mange blikkene ned før det smalt!! Et tre hadde lagt seg på tvers av stien sånn omtrent i hodehøgde, og dere kan jo tenke dere resultatet i den farten jeg pleier å holde. Jeg så stjerner og det som verre var, briller og skjerm og kompass og hele hjelpemiddelsentralen fauk ut i periferien. Godt ingen så meg (tror jeg). Vel, vel, jeg fikk samlet sammen nok av dette utstyret til å komme meg gjennom løypa.
Ellers var nok den store oppturen for meg personlig løpet på onsdagen, da jeg slo kjerringa….(i regnvær). Håper på godvær i Sverige om fjorten dager.
Sørlandsgaloppen 2007 ble i år igjen en svært positiv opplevelse, tross regnet…. Regn og fuktig vær har jo sine positive sider det også. En dårlig trent halvgammel o-løper med litt redusert syn til å lese kart, kan f.eks. bruke regn og dugg på brillene som unnskyldning for manglende resultater. Det var episoder under årets gallopp som tydelig gav beskjed om at o-løp for folk med lesebriller bør være en innendørsidrett….
I regnværet på mandagen traff jeg på Irene K. ute på 4.post. Da var synet mitt kraftig redusert slik at jeg kun så noen utflytende fargeklatter på kartet, og terrenget var ikke stort bedre. Jammen godt jeg traff på Irene tenkte jeg…Men hun hadde mistet den ene linsen sin, så hun så vel ikke stort mer hun heller. Så med sånn ca ett og etthalvt øye tilsammen vandret vi rundt i skogen på jakt etter de hvite og oransje flaggene. Det tok si tid kan man si…men moro hadde vi det.
Torsdagen ble verre…
Da hadde jeg bommet på 1. og 2. post, og bestemte meg for å konsentrere meg skikkelig om kartet. Jeg luntra bortover en sti, temmelig sikker på hvor jeg var. Å lese kart mens jeg er i bevegelse sliter jeg med, men jeg prøvde litt siden stien var ganske grei. Det skulle jeg ikke gjort.. Jeg hadde ikke kastet særlig mange blikkene ned før det smalt!! Et tre hadde lagt seg på tvers av stien sånn omtrent i hodehøgde, og dere kan jo tenke dere resultatet i den farten jeg pleier å holde. Jeg så stjerner og det som verre var, briller og skjerm og kompass og hele hjelpemiddelsentralen fauk ut i periferien. Godt ingen så meg (tror jeg). Vel, vel, jeg fikk samlet sammen nok av dette utstyret til å komme meg gjennom løypa.
Ellers var nok den store oppturen for meg personlig løpet på onsdagen, da jeg slo kjerringa….(i regnvær). Håper på godvær i Sverige om fjorten dager.